Hjernen og Balansesystemet

Tenk deg hjernen som en toppmoderne kontrollsentral, som hele tiden mottar, analyserer og reagerer på en endeløs strøm av data. Uten at vi er bevisste på det, utfører denne imponerende kontrollsentralen komplekse beregninger for å holde oss oppreist og i bevegelse. Hver eneste gang vi går, løper, eller til og med bare står stille, er hjernen i full sving med sine avanserte algoritmer.

Informasjonsstrøm

For å utføre denne imponerende oppgaven, er hjernen avhengig av en konstant strøm av informasjon fra våre sanseorganer. Disse gir detaljert rapport om kroppens stilling og bevegelse i rommet. Interessant nok, denne informasjonen sendes til hjernen på tre forskjellige måter, fra tre forskjellige ‘avsendere’. Hver av disse avsenderne spiller en unik rolle i hvordan vi oppfatter vår fysiske tilstedeværelse og navigerer i verden. Sammen danner de et koordinert nettverk, som gir oss muligheten til å bevege oss med presisjon og nåde i vår komplekse og stadig skiftende omverden.

• Likevektssansen er evnen vi har til å oppfatte hodets stilling og bevegelser i rommet. Balanseorganet i det indre øret inneholder små målere som hele tiden sender rask og presis informasjon til hjernen om hvilken stilling hodet befinner seg i og om hodet beveger seg eller er i ro. Hjernen bruker denne informasjonen til å utløse lynraske reflekser som uten at vi tenker over det hjelper oss til å holde balansen, forhindre fall og stabilisere øynene når hodet beveger seg. Sykdommer som påvirker likevektssansen fører ofte til svimmelhet, kvalme og ustøhet. Du kan lese mer om balanseorganet og likevektssansen på Store norske leksikon.  
• Propriosepsjon er kroppens evne til å oppfatte sin egen stilling og bevegelse. Tusenvis av små følelegemer i hud, sener og ledd forteller hjernen hvordan vi beveger på armer og ben og hvor kroppens tyngdepunkt befinner seg i forhold til føttene. Denne informasjonen gjør at vi kjenner vår egen kropp og bidrar til å utløse raske reflekser som forhindrer fall ved plutselige og uforutsette hendelser, for eksempel hvis vi holder på å gli på glattisen. Propriosepsjonen kan bli svekket av sykdommer i nervene eller ryggmargen, og dette er en vanlig årsak til ustøhet og balanseproblemer.
• Synssansen er svært viktig for vår oppfatning av rommet rundt oss. Synet gjør oss i stand til å oppdage hindringer og farer i omgivelsene. I tillegg gir synet beskjed til hjernen når hodet beveger på seg. Ved skader i balanseorganet blir du mer avhengige av synssansen for å unngå å falle. Ubevisst vil du begynne å se nøyere på veien foran deg når du går samtidig som du blir mer oppmerksom på bevegelser i omgivelsene. Hjernen bruker imidlertid mye tid og ressurser på å behandle synsinntrykk. Når synssansen skal erstatte likevektssansen eller propriosepsjonen, kan dette føre til at du blir mer uvel og sliten av aktiviteter som tidligere ikke var noe problem.

Svimmelhet

Balansen vår er en så integrert del av hverdagen at vi sjelden tenker over den – det er først når noe går galt, eller vi opplever noe uvant, at vi virkelig blir bevisst på den. Svimmelhet, et vanlig symptom på balanseforstyrrelser, kan ofte oppstå når det er en mismatch mellom signalene vi mottar fra synet og balanseorganene. Interessant nok varierer vår oppfatning av hva som er ‘uvant’ enormt, dypt forankret i våre individuelle erfaringer.

Plastisitet og tilpasning

Vårt balansesystem er utrolig tilpasningsdyktig, takket være hjernens evne til konstant forandring og reparasjon. Den kan omkoble og reparere ødelagte forbindelser, og ettersom balansesystemet vårt er avhengig av flere sanseorganer, gir det oss en form for ‘backup’. Skades ett sanseorgan, kan vi ofte styrke de andre for å kompensere. Men det er viktig å huske at langvarige svimmelhetssymptomer vanligvis krever tålmodighet og langsiktig opptrening. Mange må tilpasse sin daglige rutine, gi rom for mer fysisk aktivitet og hvile, for å håndtere og forbedre balanseforstyrrelser effektivt.

Akutt svimmelhet

Plutselig og uvanlig kraftig svimmelhet som vedvarer i mer enn 15 minutter kan noen ganger skyldes alvorlig sykdom – for eksempel hjerneslag, som krever rask hjelp for å redusere skade. Du bør derfor søke hjelp umiddelbart. Den vanligste årsaken til plutselig svimmelhet er sykdommer i likevektsorganet i det indre øret. Dette er sykdommer som vanligvis er ufarlige, selv om de kan være svært ubehagelige. Rask legehjelp er viktig så lenge årsaken er uavklart.

Noen årsaker til akutt svimmelhet er: 

• Kristallsyke
• Vestibularisnevritt (virus på balansenerven)
• Labyrintitt
• Hjerneslag

Episodisk svimmelhet

Episodisk svimmelhet er svimmelhet i anfall eller episoder. Svimmelhet og uvelhet som går over, men kommer tilbake gjentatte ganger på samme måte, skyldes vanligvis mindre alvorlige tilstander.

Svimmelhetsanfall kan likevel være svært plagsomt og rask legehjelp kan være viktig dersom det oppstår nye eller uvanlige tilleggssymptomer. For å stille rett diagnose er det viktig med gode opplysninger om anfallene, særlig hvor lenge de varer og om det er eventuelle utløsende faktorer («triggere»). Tilleggssymptomer kan også gi verdifull informasjon, f.eks. trykk i hodet, hodepine eller symptomer fra ørene.

Noen årsaker til episodisk svimmelhet er:

• Kristallsyke
• Vestibulær migrene
• Meniéres sykdom
• Ortostatisk svimmelhet
• Angst relatert svimmelhet
• Landgangssyke

Kronisk svimmelhet som ikke går over

Svimmelhet kan i noen tilfeller være langvarig. Plagene kan variere fra dag til dag avhengig av gjøremål, men går ikke helt over. For mange fører symptomene til utmattelse og uvelhet ved fysisk anstrengelse, ved bevegelser og ved ulike synsinntrykk. Noen opplever balanseproblemer og ustøhet.

Det er viktig å kontakte utdannet balanseterapeut for å diskutere hva som kan være årsaken til symptomene, om det er behov for utvidet utredning og hva som eventuelt kan gjøres for å avhjelpe problemet. Mye av utredningen kan foregå hos fastlegen, blant annet undersøkelse av hjerte, blodtrykk, nervesystem samt blodprøver. Noen ganger er det nødvendig å ta bilder (CT eller MR) av hjernen og det indre øret.

Hvis fastlegen eller balanseterapeuten finner at det er mistanke om sykdom i nervesystemet eller i ørene, kan det være nødvendig med henvisning til spesialist i henholdsvis nevrologi eller øre-nese-halssykdommer.

Dersom utredning hos fastlege, og eventuelt i spesialisthelse-tjenesten, ikke avdekker noen sikker årsak til symptomene, vil langvarige dine svimmelhetssymptomer ofte kreve langsiktig rehabilitering noe vi kan hjelpe deg med.

Langvarig svimmelhet fører ofte til betydelig bekymring og ubehag. For å kunne leve og fungere på en best mulig måte med symptomene er det viktig å forstå når symptomene oppstår og hva som kan gjøres for å lindre dem. Det er også viktig å føle seg trygg på at det ikke er noe farlig.

Balansetrening og fysisk aktivitet spiller ofte en nøkkelrolle. Et eksempel er vestibulær rehabilitering, der både spesifikk trening av enkelte funksjoner til mer komplekse samarbeidsutfordringer mellom flere systemer. Utredningen har vanligvis da avklart at det ikke dreier seg om noen alvorlig eller livstruende tilstand, men symptomene kan likevel være svært plagsomme og redusere livskvaliteten. Siden behandlingen er langsiktig, er motivasjon og jevnlig aktivitet viktig.

Hva er PPPS?

Mange pasienter med langvarig svimmelhet får i dag diagnosen PPPS (persisterende postural-perseptiv svimmelhet). Dette er en følgetilstand til mange av de andre årsakene til svimmelhet og regnes ofte som en slags spenningstilstand.

Svimmelhet utløser ofte frykt for å falle. Denne frykten kan være ubevisst, men fører ofte til anspenthet som kan være uheldig og som kan bidra til å forlenge symptomene. Frykten for å falle aktiverer fare-sentre i hjernen og fører til økt oppmerksomhet, konsentrasjon og økt bruk av synet for å kontrollere omgivelsene.

Du blir uvel av passive bevegelser (f eks i rulletrapp, heis eller bil) eller å se på ting som beveger seg. 

Svimmelheten forverrer seg kraftig av forvirrende synsinntrykk, som for eksempel når du er på et kjøpesenter, i folkemengder eller når du bruker synet til presisjonsoppgaver som lesing eller arbeid ved dataskjerm. 

Muskelspenninger er også vanlig. Det samlede resultatet av dette er en spenningstilstand både i hjernen og i muskel-skjelettsystemet som medfører utmattelse og redusert toleranse for passive bevegelser og for bevegelser og kompliserte mønstre i synsfeltet. Noen tegn på denne spenningstilstanden er at du er svimmel de fleste dager i tre måneder eller mer.

Det er denne sammensetningen av symptomer som kalles PPPS. I noen tilfeller kan PPPS føre til en vond sirkel med fysisk inaktivitet, angst og depresjon. Behandlingen av PPPS er i første rekke vestibulær rehabilitering, men medikamenter av typen antidepressiva kan også være til hjelp.

Prognose ved langvarig svimmelhet

Forskning fra Balanselaboratoriet i Bergen viser at pasienter som utredes for langvarig svimmelhet i gjennomsnitt har samme forventede levetid som resten av befolkningen. Prognosen påvirkes av hva som er årsaken til symptomene, særlig hjerte-karsykdom, påvist nevrologisk sykdom eller øresykdom.

En praktisk tilnærming kan være å rette oppmerksomheten mot komplikasjoner til svimmelhet, snarere enn svimmelheten i seg selv. Mange av disse komplikasjonene er det mulig å forutsi, forebygge og behandle:

• Utrygghet. Unngå følelsen av utrygghet ved å søke hjelp tidlig.
• Fysisk inaktivitet. Unngå å bli passivisert. Forsøk å trene regelmessig og være i mest mulig normal fysisk aktivitet selv om det medfører mer ubehag. Turer til fots, svamp- og bærplukking er god balansetrening.
• Anspenthet. Spenner du i kjeve eller skuldre, presser tungen opp i ganen eller har vansker med å puste dypt og rolig? Å få økt kroppsbevissthet eller benytte avspenningsteknikker kan bidra positivt. Fysisk aktivitet gir ofte god avspenning i etterkant.
• Tretthet/utmattelse. For høye krav til deg selv, eller opplevelse av ikke å strekke til på jobb eller privat, kan føre til overbelastning. Svimmelhet kan føre til at du i en periode må skjære ned på aktiviteter både i arbeid og familieliv. Du kan trenge mer tid til både trening og hvile. Likevel er daglige aktiviteter, inkludert arbeid, en viktig del av behandlingen.
• Psykiske komplikasjoner. Angst og depresjon er vanlige komplikasjoner til svimmelhet. Både fysisk aktivitet og kognitiv atferdsterapi kan spille positivt inn.

Innholdet er reprodusert fra Nasjonal kompetansetjenste for vestibulære sykdommer ( https://helse-bergen.no/avdelinger/klinikk-for-hovudhals/oyre-nase-halsavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-vestibulere-sykdommer )

Krystallsyke

Krystallsyke er en vanlig sykdom i det indre øret som kjennetegnes av at bestemte hodebevegelser utløser kortvarige anfall av svimmelhet. Symptomene skyldes krystaller (otolitter) som har løsnet fra øresteinsorganene og falt inn i buegangene i det indre øret. Sykdommen er ufarlig og går ofte over av seg selv, men hos noen kan symptomene være mer langvarige og plagsomme.

​Det medisinske navnet på krystallsyke er Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV). Dette betyr godartet, anfallspreget svimmelhet utløst av stillingsendringer. 

Hvor vanlig er sykdommen?

Symptomer på Krystallsyke 

Symptomene begynner ofte akutt, noen ganger om morgenen i det man snur seg eller setter seg opp i sengen. Hodebevegelser utløser korte anfall av svimmelhet, ofte følelsen av at ting går rundt og rundt som i en karusell.

Anfallene utløses typisk av hodebevegelsene når man legger seg ned eller snur seg i sengen, men kan også utløses av at man ser opp eller ned. De kraftigste anfallene varer vanligvis mindre enn et halvt minutt, men følelsen av å være småsvimmel og uvel kan vare noe lengre.

Symptomene går vanligvis helt over i løpet av få minutter hvis man sitter eller ligger med hodet helt i ro. Noen ganger blir symptomene bedre utover dagen så lenge man holder hodet vertikalt, men de kan komme tilbake når man legger seg ned, f.eks. på sofaen eller i sengen.

De aller fleste blir friske av krystallsyken. Sykdommen er ufarlig, selv om den er plagsom. Dersom du har hatt krystallsyken én gang, er det 50 prosent risiko for å få den igjen. Hos mange kan det likevel gå år mellom hver gang symptomene oppstår.

Behandlingen ved tilbakefall er den samme og har som oftest god effekt.

Årsaker

Øresteinsorganene er to små sanseorganer som inngår i balanseorganet i det indre øret. Disse inneholder tusenvis av små kalkkrystaller (otolitter, Store medisinske leksikon) som gjør at balanseorganet kan registrere tyngdekraft og akselerasjonskrefter mer presis. Balanseorganet sender informasjon til hjernen om hodets stilling og bevegelser. Hjernen bruker denne informasjonen til å utløse raske reflekser som blant annet forhindrer fall og sikrer skarpt syn når hodet beveger seg.

Årsaken til dette er noen små krystaller av kalkstein som finnes i en annen del av det indre øret. Disse kalles otolitter eller «øresteiner». Disse krystallene sitter normalt festet til en membran som registrerer hvilken stilling hodet befinner seg i, for eksempel loddrett eller vannrett. Krystallsyke oppstår når otolittene løsner fra membranen og faller inn i buegangene i det indre øret. Dette skjer gjerne om natten når du ligger i sengen.

Når du setter deg opp eller snur deg, beveger otolittene seg inne i buegangene. Dette irriterer de små følerne i buegangen, slik at du får en sterk opplevelse av at hodet er i bevegelse. Når hodet er i ro, opphører svimmelheten vanligvis etter en kort stund, men du kan føle deg litt uvel også i etterkant.

Krystallsyke er vanligere jo eldre man blir. Årsaken er vanligvis ukjent, men hodeskade eller betennelsestilstander i det indre øret kan øke risikoen. Vitamin D-mangel kan også øke risikoen for sykdommen.

Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)

Vestibularisnevritt er en akutt lammelse av balansenerven. Det er en av de vanligste årsakene til akutt og kraftig svimmelhet. Rask legeundersøkelse er viktig fordi symptomene også kan skyldes mer alvorlig sykdom som hjerneslag.

Oppsummering

Det mest kjente navnet på denne tilstanden er «virus på balansenerven». Vanligvis er forklaringen at balansenerven har blitt skadet på grunn av en virusinfeksjon.

Sykdommen antas å ramme 200–500 personer årlig i Norge.

Symptomer på virus på balansenerven

Virus på balansenerven kjennetegnes av:

• et kraftig og plutselig anfall av karusellsvimmelhet som varer i over et døgn
• ustøhet
• kvalme, brekninger og oppkast

Karusellsvimmelhet kalles også rotatorisk vertigo, og er en tydelig, ofte overveldende følelse av at du selv eller omgivelsene roterer. Du får gjerne en sterk trang til å legge deg ned og holde deg fast. Du får ufrivillige øyebevegelser (nystagmus).

I den første fasen av sykdommen (en til tre dager) vil svimmelheten ofte være så kraftig at den medfører kvalme og brekninger når du beveger deg.
Symptomene kan være vanskelige å skille fra andre sykdommer, blant annet hjerneslag. Hvis du opplever plutselig og uvanlig kraftig svimmelhet og uvelhet uten noen klar årsak, er det derfor viktig å oppsøke lege raskt. Hvis du er ute av stand til å klare deg hjemme, kan sykehusinnleggelse også være nødvendig.

Den akutte fasen blir etterfulgt av en periode med svimmelhet når du beveger deg. De fleste fungerer normalt igjen etter noen uker, men det er ikke uvanlig med lette symptomer som varer lenger enn dette. Vanligvis dreier det seg da om lett svimmelhet ved raske hodebevegelser.

Hva annet kan det være

Det finnes noen former for hjerneslag som gir lignende symptomer som virus på balansenerven. Derfor er det viktig å straks kontakte lege dersom du plutselig blir uvanlig svimmel og uvel uten noen klar årsak.

Årsaker

Virus på balansenerven forårsakes sannsynligvis av samme virus som gir utbrudd av forkjølelsessår/munnsår, Herpes Simplex. Hos de fleste av oss finnes dette viruset inaktivt i nerveganglier i hodet.

Virus på balansenerven gir en akutt lammelse av balansenerven. Signalene til hjernen blir forstyrret og det oppleves som om rommet eller kroppen er i bevegelse, ofte en karusellfølelse.

Sykdommen antas å ramme 200–500 personer årlig i Norge. Tilbakefall er uvanlig.

Utredning og diagnose

Virus på balansenerven kan påvises gjennom tester av funksjonen til balanseorganene.

Kalorisk prøve

For å undersøke funksjonen til balansenerven, kan det gjennomføres en kalorisk prøve. Under undersøkelsen blir øregangen din oppvarmet eller nedkjølt ved hjelp av vann eller luft. Dette kan utløse karakteristiske, ufrivillige øyebevegelser (nystagmus). Det er disse øyebevegelsene legen ser på når diagnosen skal stilles. Undersøkelsen gjøres på høyre og venstre øre, for å sammenligne de to sidene.

Hodeimpulstest (HIT)

En annen undersøkelse er hodeimpulstest (HIT), som innebærer at øyebevegelsene dine observeres i forbindelse med raske hodebevegelser. Ved vestibularisnevritt vil øyebevegelsene henge etter hodebevegelsene, og dette gjør det mulig å finne ut hvilke deler av balanseorganet eller balansenerven som er skadet.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre symptomer i akuttfasen, forkorte sykdomsforløpet og forebygge utvikling av langvarig svimmelhet.

Kortison kan i noen tilfeller forkorte sykdomsforløpet dersom du begynner behandlingen raskt.

Ro og sengeleie vil minske svimmelhetsfølelsen, og det finnes medikamenter som kan dempe kvalmen. Det er likevel viktig at du kommer tidlig i gang med bevegelse, og at du ikke bruker kvalmedempende medikamenter over lang tid, fordi det da kan ta lenger tid å bli frisk.

Selvhjelp og råd

Inaktivitet og anspenthet er vanlige årsaker til langvarige symptomer etter vestibularisnevritt, fordi bevegelser føles ubehagelig og kan utløse frykt. Dette fører til at du ikke utfordrer balansesystemet nok til å bli bedre, og kan også gi muskelsmerter, trøtthet og redusert toleranse for bevegelse.

Generell fysisk trening i kombinasjon med nok hvile og avspenning, vil ofte være til hjelp ved langvarig svimmelhet. Velg gjerne aktiviteter du liker, slik at det blir lettere å motivere seg til å gjennomføre det ofte.

Hovedpoenget med bevegelse og trening er å lære hjernen opp til å bevege hode og kropp på en naturlig og avslappet måte igjen. Dette kan blant annet gjøres ved å gå daglige turer på variert underlag, både på asfalt, grus og i ulendt terreng. Det er lurt å se deg naturlig rundt mens du går, særlig ved gange på flatt underlag.

Som Osteopat og Balanseterapeut kan jeg hjelpe deg med undersøkelse, behandling, informasjon, spesifikke øvelser (vestibulær rehabilitering), balansetrening og råd om generell aktivitet og trening.

Innholdet er reprodusert fra Nasjonal kompetansetjenste for vestibulære sykdommer ( https://helse-bergen.no/avdelinger/klinikk-for-hovudhals/oyre-nase-halsavdelinga/nasjonal-kompetansetjeneste-for-vestibulere-sykdommer )