«Hjernetåke» er en av de vanligste, vedvarende klager vi møter i klinikken (Klinikk for Alle Ski) hos pasienter med langvarig COVID-19. Det påvirker enligt forskningen opptil 46% av pasientgruppen som allerede håndterer andre kognitive bekymringer som hukommelsestap og konsentrasjonsvansker. Forskere tror nå at de vet hvorfor. En ny studie har funnet at disse symptomene kan være resultatet av en virusbåren hjerneskade som kan forårsake kognitive og psykiske helseproblemer som vedvarer i årevis.

Forskere fant at 351 pasienter innlagt med alvorlig COVID-19 hadde bevis på en langvarig hjerneskade ett år etter å ha blitt smittet med SARS-CoV-2-viruset. Funnene var basert på en serie kognitive tester, selvrapporterte symptomer, hjerneskanninger og biomarkører.

Hjerneskader Tilsvarer 20 Års Hjernealdring

Som en del av studien tok deltakerne en kognitiv test hvor deres poeng ble aldersmatchet med de som ikke hadde lidd av et alvorlig tilfelle av COVID-19. Deretter ble en blodprøve tatt for å se etter spesifikke biomarkører, som viste at forhøyede nivåer av visse biomarkører var sammenfallende med hjerneskade. Ved bruk av hjerneskanninger fant forskerne også at visse regioner av hjernen assosiert med oppmerksomhet var redusert i volum.

Pasientene som deltok i studien var «mindre nøyaktige og tregere» i sin kognisjon og led av minst en psykisk helsetilstand, som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse, ifølge forskerne.

Hjernedefektene funnet hos disse COVID-19-pasienter tilsvarte 20 års hjernealdring og gir indikasjon på at dette viruset kan skade hjernen og resultere i vedgående mentale helseproblemer.

En Ny Veiviser Fremover

Forskerne tror at hvis behandling av langvarig COVID-hjernetåke ville tilsvare den for hjerneskade, vil det hjelpe pasienter til å komme tilbake til normalen. «Det vi ser i form av biomarkører for hjerneskade og forskjeller i hjerneskanninger korrelerer med virkelige problemer som disse pasientene håndterer på daglig basis».  James C. Jackson, PsyD,  nevropsykolog ved Vanderbilt University School of Medicine mener at dette gir seg i uttrykk som multitasking, husking av detaljer, holde frister, handtere store mengder informasjon og opprettholde fokus på oppgaven for hånd. 

James C. Jacksons uttalelse resonnerer godt med de erfaringene vi har gjort oss ved Klinikk for Alle Ski. Vår tilnærming starter med en grundig kartlegging av pasientens tilstand for å identifisere hvilke områder av hjernen og hvilke nettverk som er mest sårbare. Dette gir oss et solid fundament for å utvikle og iverksette målrettede rehabiliteringstiltak. Ved å jobbe multimodalt tar vi hensyn til hele individets situasjon, og legger vekt på personlig tilpasning gjennom hele behandlingsforløpet.

Niclas Skärström, osteopat med lang erfaring innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming: «Vi tilpasser de seks strategiene for god hjernehelse — kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stressreduksjon, unngåelse av skadelige stoffer og tilpasset mental stimulering — til hver enkelt pasients unike behov.» Dette opplegget gjør at hver pasient mottar en effektiv behandlingen for å støtte sin hjernehelse.

«Nevroglia: Hjernens Viktigste Støttespillere «

De viktigste funnen i forskningen så langt viser skade på hjernens nevroglia. Nevroglia, eller gliaceller, er hjelperceller i hjernen og nervesystemet. Tenk på dem som hjernens og nervenes støtteteam. De gjør flere viktige jobber for å hjelpe nervecellene til å fungere bra:

• De gir støtte og holder nervecellene på plass.
• De gir næring til nervecellene og holder området rundt dem rent og sunt.
• De hjelper med å beskytte hjernen mot skadelige stoffer fra blodet.
• Noen glialceller pakker inn nervecellene i et stoff kalt myelin, som hjelper signaler å reise raskere.
• De hjelper til med å beskytte hjernen mot bakterier og rydde opp i døde celler.
• De hjelper til med å kontrollere mengden av kjemikalier som er nødvendige for at nervecellene skal kunne sende signaler til hverandre.

Selv om de ikke sender signaler slik som nervecellene, er gliacellene superviktige for at hjernen og nervesystemet skal fungere som det skal.

«Sunn Hjerne: Praktiske Tips for Å Støtte Gliacellenes Helse»

Å fremme helsen til gliaceller, som spiller en viktig rolle i å støtte og beskytte nevronene i hjernen, kan bidra til å opprettholde en sunn hjernefunksjon. Selv om det ikke finnes en enkel løsning for å sikre gliacellenes helse, kan følgende generelle retningslinjer bidra til å støtte hjernefunksjonen og generell nevrologisk helse:

• Sunt kosthold: En diett rik på antioksidanter, omega-3 fettsyre, vitaminer og andre næringsstoffer kan støtte hjernens helse og redusere betennelse, som er gunstig for gliacellene. 
• Fysisk aktivitet: Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet har blitt vist å fremme nevrogenese (dannelsen av nye nevroner) og kan også støtte helsen til gliaceller ved å forbedre blodsirkulasjonen til hjernen og redusere betennelse.
• God søvn: Søvn er kritisk for hjernens evne til å fjerne avfall, inkludert de som gliaceller hjelper med å håndtere. God søvnhygiene støtter derfor helsen til gliaceller.
• Stressreduksjon: Langvarig stress kan ha negative effekter på hjernens struktur og funksjon. Bevissthet kring stresstriggers og uheldig atferd er forutsetting for forandring. I tillegg er praksiser som mindfulness, yoga, og meditasjon bra og kan redusere stressnivåer og ha en beskyttende effekt på hjernens celler, inkludert gliaceller.
• Unngåelse av skadelige stoffer: Alkohol, tobakk, og andre narkotiske stoffer kan skade hjernens celler. Å unngå eller minimere bruk av disse stoffene kan bidra til å bevare gliacellenes helse.
• Mentalt stimulerende aktiviteter: Aktiviteter som lesing, kryssord, sudoku, eller å lære noe nytt kan bidra til å holde hjernen aktiv og støtte dens cellestruktur, inkludert gliaceller.

«Lyspunkter i Tåken: Forståelsen Skaper Veien mot Rehabilitering»

Forståelsen av de underliggende årsakene til at så mange opplever hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesutfordringer og følelsessvingninger etter en COVID-19-infeksjon begynner endelig å ta form. For oss som er dedikert til rehabilitering av disse pasientene, er det av uvurderlig betydning at vi også starter å forstå hvorfor visse tiltak synes å være mer effektive enn andre. Selv om en fullstendig forståelse av hvordan vårt «nyeste» medlem i virusfamilien påvirker oss fortsatt ligger et stykke frem i tid, er hvert skritt mot innsikt et skritt nærmere bedre behandlingsstrategier og håp for de berørte.

Som fagpersoner står vi overfor en stadig læringskurve, der nye funn og forskning kontinuerlig former vår tilnærming og behandlingsmetoder. Det er en påminnelse om at vitenskapen er dynamisk, og at vår evne til å tilpasse og innovere er avgjørende for å møte utfordringene som kommer med langvarige ettervirkninger av COVID-19. Å arbeide tett med pasientene, lytte til deres erfaringer, og tilpasse våre metoder basert på både klinisk evidens og individuelle behov, vil fortsette å være vår styrke i kampen mot post-COVID syndromer som hjernetåke.

Vi står sammen i dette – pasienter, helsepersonell, forskere – alle bidrar til et felles mål om forståelse, behandling og til slutt, håp om fullstendig tilfriskning. Selv om veien kan virke lang, er hvert skritt i retning av ny kunnskap og forståelse, et skritt nærmere målet. Vår felles innsats og dedikasjon til å utforske, forstå, og behandle de komplekse ettervirkningene av COVID-19, er mer enn bare et vitenskapelig oppdrag; det er en forpliktelse til å gjenopprette livskvaliteten for de mange som står overfor disse utfordringene hver dag.

Referanser:

Michael, B.D., Dunai, C., Needham, E.J. et al. Para-infectious brain injury in COVID-19 persists at follow-up despite attenuated cytokine and autoantibody responses. Nat Commun 14, 8487 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-42320-4

Beatriz Amorima da Costa, Lucas Silva, Maria Mendes, Italo Karmann, Brunno Campos, Mateus Nogueira, Rafael Batista, Fernando Cendes, Clarissa Yasuda. Anxiety And Depression Are Associated With Limbic Atrophy And Severe Disruption Of Brain Functional Connectivity After Mild COVID-19 Infection (S21.007). NEUROLOGY® https://doi.org/10.1212/WNL.0000000000202252

Perlis RH, Santillana M, Ognyanova K, et al. Prevalence and Correlates of Long COVID Symptoms Among US Adults. JAMA Netw Open. 2022;5(10):e2238804. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.38804

Medscape Medical News; New Evidence Suggests Long COVID Could Be a Brain Injury. Sara Novak February 08, 2024. https://www.medscape.com/viewarticle/new-evidence-suggests-long-covid-could-be-brain-injury-2024a10002v0?ecd=mkm_ret_240217_mscpmrk-OUS_IntStories_etid6310007&uac=106916SJ&impID=6310007

Glialcell: Direkte studier på glialceller og deres helse er et relativt nytt og voksende forskningsfelt, så spesifikke studier som direkte kobler disse livsstilsendringene til glialcellehelse kan være begrenset. Imidlertid er det bred enighet i den vitenskapelige litteraturen om at det som er bra for nevronene også er bra for glialcellene, siden de arbeider sammen for å opprettholde hjernens helse og funksjon.